{"id":8899,"date":"2024-10-22T14:52:18","date_gmt":"2024-10-22T12:52:18","guid":{"rendered":"https:\/\/sbunker.org\/?p=8899"},"modified":"2024-10-22T15:04:04","modified_gmt":"2024-10-22T13:04:04","slug":"ambasada-e-kosoves-ne-kolumbi-kapitull-i-ri-ne-marredheniet-diplomatike","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/sbunker.org\/sr\/analize\/ambasada-e-kosoves-ne-kolumbi-kapitull-i-ri-ne-marredheniet-diplomatike\/","title":{"rendered":"Ambasada e Kosov\u00ebs n\u00eb Kolumbi: kapitull i ri n\u00eb marr\u00ebdh\u00ebniet diplomatike"},"content":{"rendered":"<p><span style=\"font-weight: 400;\">M\u00eb 10 shtator 2024, Kosova e hapi p\u00ebr her\u00eb t\u00eb par\u00eb Ambasad\u00ebn n\u00eb Bogota, duke sh\u00ebnuar k\u00ebsisoj nj\u00eb kapitull t\u00eb ri n\u00eb marr\u00ebdh\u00ebniet diplomatike n\u00eb mes t\u00eb dy kombeve.\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">N\u00eb gusht t\u00eb vitit 2008, vet\u00ebm gjasht\u00eb muaj pas shpalljes s\u00eb pavar\u00ebsis\u00eb, Kolumbia e njohu Kosov\u00ebn si shtet, duke u b\u00ebr\u00eb k\u00ebshtu vendi i dyt\u00eb i Amerik\u00ebs Jugore q\u00eb merr k\u00ebt\u00eb vendim \u2013 pas Perus\u00eb. Nga at\u00ebher\u00eb, vet\u00ebm Surinami dhe Gujana e kan\u00eb njohur Kosov\u00ebn, duke e \u00e7uar n\u00eb kat\u00ebr numrin e njohjeve nga shtetet jugamerikane.\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">Shtetet e tjera, si\u00e7 jan\u00eb: Argjentina, Brazili, Kili, e shum\u00eb t\u00eb tjera, vazhdojn\u00eb t\u00eb p\u00ebrmbahen nga njohja diplomatike e Kosov\u00ebs dhe akoma nuk kan\u00eb krijuar ndonj\u00eb marr\u00ebdh\u00ebnie formale bilaterale me t\u00eb.\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">Ndon\u00ebse hapja e Ambasad\u00ebs s\u00eb Kosov\u00ebs n\u00eb Bogota, jo domosdoshm\u00ebrisht \u00ebsht\u00eb e fokusuar te shtetet mosnjoh\u00ebse, ajo mund t\u00eb krijoj\u00eb efekt zinxhiror n\u00eb rajon, drejtuar kah shtetet m\u00eb kryesore. Marr\u00eb parasysh lidhjet bilaterale p\u00ebrher\u00eb e m\u00eb t\u00eb m\u00ebdha t\u00eb Kosov\u00ebs me Kolumbin\u00eb, kjo mund t\u00eb sh\u00ebnjoj\u00eb nj\u00eb shteg t\u00eb ri p\u00ebr marr\u00ebdh\u00ebniet diplomatike t\u00eb Kosov\u00ebs n\u00eb Amerik\u00ebn Jugore.\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">Ndjesia e till\u00eb reflektohet edhe nga z\u00ebvend\u00ebsministrja e Pun\u00ebve t\u00eb Jashtme, Liza Gashi, e cila beson se prania diplomatike e Kosov\u00ebs n\u00eb Bogota \u00ebsht\u00eb \u201cmund\u00ebsi strategjike p\u00ebr t\u00eb punuar n\u00eb m\u00ebnyr\u00eb proaktive me shtetet e tjera t\u00eb rajonit, n\u00eb vij\u00eb me q\u00ebllimet m\u00eb t\u00eb gjera t\u00eb Kosov\u00ebs p\u00ebr p\u00ebrmir\u00ebsimin e pozit\u00ebs dhe dukshm\u00ebris\u00eb n\u00eb rajon.\u201d<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">Hapja e Ambasad\u00ebs s\u00eb Kosov\u00ebs n\u00eb Bogota t\u00eb Kolumbis\u00eb \u00ebsht\u00eb fillimi i marr\u00ebdh\u00ebnieve dometh\u00ebn\u00ebse n\u00eb mes t\u00eb Kosov\u00ebs dhe Kolumbis\u00eb, po edhe t\u00ebr\u00eb kontinentit t\u00eb Amerik\u00ebs Jugore. Kjo, Kosov\u00ebs mund t\u2019i sjell\u00eb m\u00eb shum\u00eb sesa vet\u00ebm njohje dhe diplomaci formale, duke hapur rrug\u00eb p\u00ebr marr\u00ebdh\u00ebnie ekonomike, kulturore dhe politike.\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n<p><b>R\u00ebnd\u00ebsia e Kolumbis\u00eb n\u00eb \u00e7\u00ebshtjet bot\u00ebrore<\/b><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">Kolumbia \u00ebsht\u00eb ekonomia e tret\u00eb m\u00eb e madhe n\u00eb Amerik\u00ebn Jugore, kurse e kat\u00ebrta n\u00eb Amerik\u00ebn Latine (pas Brazilit, Argjentin\u00ebs dhe Meksik\u00ebs). <\/span><a href=\"https:\/\/finance.yahoo.com\/news\/ecopetrols-gas-discoveries-colombia-major-180300439.html\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"><span style=\"font-weight: 400;\">Zbulimi i madh i gazit natyror<\/span><\/a><span style=\"font-weight: 400;\"> p\u00ebrgjat\u00eb bregdetit e vendos at\u00eb n\u00eb pozit\u00eb ku mund ta prodhoj\u00eb vet\u00eb energjin\u00eb e mjaftueshme p\u00ebr vitet vijuese, gj\u00eb q\u00eb do t\u2019i sjell\u00eb rritje ekonomike.\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">Ndon\u00ebse p\u00ebr shkak t\u00eb kufizimeve gjeografike nuk \u00ebsht\u00eb an\u00ebtare e NATO-s, Kolumbia u b\u00eb \u201cpartneri i par\u00eb global\u201d i Aleanc\u00ebs nga Amerika Latine, q\u00eb n\u00ebnkupton se bashk\u00ebpunimi i saj me NATO-n \u00ebsht\u00eb po sikur i nj\u00eb shteti an\u00ebtar \u2013 vet\u00ebm se pa obligime ushtarake.\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">Ngjash\u00ebm, nga an\u00ebtar\u00ebsia e Kolumbis\u00eb n\u00eb organizatat rajonale, si\u00e7 jan\u00eb: Aleanca Paq\u00ebsore dhe OSHA (Organizata e Shteteve Amerikane), Kosova p\u00ebrfiton shum\u00eb sa i takon avancimit n\u00eb forcimin e partneriteteve ekonomike dhe mund\u00ebsive tregtare me shtetet e tjera t\u00eb Amerik\u00ebs Latine.\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">Kjo, Kosov\u00ebs ia ofron nj\u00eb mund\u00ebsi t\u00eb shk\u00eblqyer p\u00ebr tejkalimin e politik\u00ebs s\u00eb saj t\u00eb qend\u00ebrzuar n\u00eb Amerik\u00ebn Veriore, duke u fokusuar vet\u00ebm te Shtetet e Bashkuara dhe Kanadaja.<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">\u201cRolet strategjike t\u00eb Kolumbis\u00eb n\u00eb k\u00ebto organizata kan\u00eb potencial t\u2019i ofrojn\u00eb Kosov\u00ebs qasje n\u00eb tregjet latinoamerikane, me leht\u00ebsimin e mund\u00ebsive p\u00ebr tregti, investim dhe shk\u00ebmbim kulturor. Gjithashtu, Kolumbia e ka mb\u00ebshtetur integrimin e Kosov\u00ebs n\u00eb organizata nd\u00ebrkomb\u00ebtare, p\u00ebrfshir\u00eb k\u00ebtu, p\u00ebr shembull, FMN (Fondin Monetar Nd\u00ebrkomb\u00ebtar) dhe BB (Bank\u00ebn Bot\u00ebrore),\u201d deklaroi Gashi.\u00a0<\/span><\/p>\n<p><b>Ngjashm\u00ebrit\u00eb gjeopolitike n\u00eb mes t\u00eb Kosov\u00ebs dhe Kolumbis\u00eb\u00a0<\/b><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">Edhe pse t\u00eb ndara nga dy kontinente, Kosova dhe Kolumbia ndajn\u00eb situata t\u00eb ngjashme gjeopolitike. S\u00eb pari, Kolumbia dhe Kosova gjithashtu ndajn\u00eb nj\u00eb sfid\u00eb t\u00eb p\u00ebrbashk\u00ebt: secila e ka n\u00eb kufi nj\u00eb shtet \u2013 p\u00ebrkat\u00ebsisht, Serbin\u00eb dhe Venezuel\u00ebn \u2013 t\u00eb af\u00ebrt me Rusin\u00eb, nd\u00ebrsa edhe Kolumbia, edhe Kosova, i konsiderojn\u00eb Shtetet e Bashkuara t\u00eb Amerik\u00ebs si aleatin kryesor t\u00eb tyre, gj\u00eb q\u00eb mund t\u00eb ket\u00eb sh\u00ebrbyer si arsyetim p\u00ebr forcimin e lidhjeve.\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">Regjimet autoritare n\u00eb Serbi dhe Venezuel\u00eb kan\u00eb pasur ndikime t\u00eb r\u00ebnd\u00ebsishme, edhe pse t\u00eb ndryshme, n\u00eb stabilitetin e brendsh\u00ebm t\u00eb Kolumbis\u00eb dhe Kosov\u00ebs. Tensionet me Serbin\u00eb vazhdojn\u00eb ta pengojn\u00eb rrug\u00ebn e saj drejt demokracis\u00eb, me p\u00ebrplasjet e dhunshme n\u00eb veriun e banuar me shumic\u00eb serbe, q\u00eb kan\u00eb qen\u00eb ngjarja e vitit, ku ushtar\u00eb t\u00eb NATO-s kan\u00eb mbetur t\u00eb l\u00ebnduar dhe nj\u00eb polic i Kosov\u00ebs i vdekur. Ngjash\u00ebm, diktatura e Maduros n\u00eb Venezuel\u00eb e ka l\u00ebn\u00eb vendin n\u00eb kaos, e k\u00ebsisoj Kolumbia \u00ebsht\u00eb detyruar ta pranoj\u00eb nj\u00eb <\/span><a href=\"https:\/\/www.amnesty.org\/en\/latest\/news\/2023\/09\/facts-figures-venezuelans-colombia-ecuador-peru-chile\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\"><span style=\"font-weight: 400;\">fluks t\u00eb popullsis\u00eb<\/span><\/a><span style=\"font-weight: 400;\"> prej p\u00ebraf\u00ebrsisht 3 milion\u00eb venezuelasve.\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">T\u00eb dyja vendet kan\u00eb t\u00eb kaluar t\u00eb p\u00ebrgjakshme dhe p\u00ebr momentin jan\u00eb n\u00eb mes t\u00eb nj\u00eb procesi t\u00eb gjat\u00eb, q\u00eb p\u00ebrfshin transformimin pas konfliktit dhe drejt\u00ebsin\u00eb tranzicionale, teksa n\u00eb t\u00eb nj\u00ebjt\u00ebn koh\u00eb, duke luftuar me pengesa, si\u00e7 jan\u00eb: korrupsioni dhe jostabiliteti, q\u00eb shpesh shfaqen me an\u00eb t\u00eb dhun\u00ebs. Ekziston nj\u00eb vullnet kolektiv p\u00ebr t\u00eb dal\u00eb nga cikli vicioz i form\u00ebsuar nga historia dhe p\u00ebr t\u2019u p\u00ebrqendruar n\u00eb nd\u00ebrtimin e nj\u00eb t\u00eb ardhmeje m\u00eb t\u00eb mir\u00eb.\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">\u201cN\u00eb nj\u00ebfar\u00eb m\u00ebnyre, t\u00eb dyja jan\u00eb shoq\u00ebri t\u00eb dala nga konflikti, por t\u00eb p\u00ebrfshira n\u00eb konflikt t\u00eb brendsh\u00ebm. Megjith\u00ebse lufta ka mbaruar, n\u00eb Kosov\u00eb akoma \u00ebsht\u00eb nj\u00eb konflikt i heshtur. T\u00eb dyja shtetet qeverisen nga parti antikolonialiste t\u00eb krahut t\u00eb majt\u00eb, Vet\u00ebvendosje (Albin Kurti) n\u00eb Kosov\u00eb dhe Pakti Historik (Gustavo Petro) n\u00eb Kolumbi,\u201d tha akademiku shqiptar Blendi Kajsiu, i cili m\u00eb par\u00eb, p\u00ebr shum\u00eb vite, ka punuar n\u00eb Kolumbi.\u00a0<\/span><\/p>\n<p><b>T\u00eb dala nga konflikti, por akoma n\u00eb konflikt t\u00eb brendsh\u00ebm<\/b><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">Mund t\u00eb ting\u00eblloj\u00eb paradoksale, por \u00ebsht\u00eb e v\u00ebrtet\u00eb: n\u00eb veri t\u00eb Kosov\u00ebs akoma shp\u00ebrthejn\u00eb konflikte, duke l\u00ebn\u00eb t\u00eb l\u00ebnduar edhe civil\u00eb, edhe ushtar\u00eb t\u00eb NATO-s, kurse n\u00eb Kolumbi, grupet guerile i vazhdojn\u00eb pa u ndalur aksionet e tyre, edhe p\u00ebrkund\u00ebr marr\u00ebveshjeve zyrtare p\u00ebr paqe.\u00a0\u00a0\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">P\u00ebr m\u00eb shum\u00eb se gjasht\u00eb dekada, Kolumbia ka qen\u00eb e zhytur n\u00eb trazira. Kostoja njer\u00ebzore \u00ebsht\u00eb shokuese: mbi 250,000 jet\u00eb t\u00eb humbura dhe shtat\u00eb milion\u00eb njer\u00ebz t\u00eb zhvendosur. Nj\u00eb pjes\u00eb e madhe e k\u00ebtij shkat\u00ebrrimi nuk buron vet\u00ebm nga konflikti i armatosur, por edhe nga lufta e vazhdueshme ndaj drog\u00ebs. Bandat e narkotrafikant\u00ebve dhe fraksionet guerile kan\u00eb bashk\u00ebpunuar qe shum\u00eb koh\u00eb dhe e kan\u00eb ushqyer dhun\u00ebn. P\u00ebrgjat\u00eb sundimit t\u00eb terrorit t\u00eb Pablo Escobarit, vrasjet p\u00ebr motive politike dhe bombardimet e avion\u00ebve u b\u00ebn\u00eb rutin\u00eb tragjike, kurse Kolumbia u b\u00eb prodhuesi m\u00eb i madh n\u00eb bot\u00eb i kokain\u00ebs.\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">Konflikti n\u00eb Kolumbi mbetet nj\u00eb nd\u00ebr krizat m\u00eb t\u00eb r\u00ebnda humanitare n\u00eb bot\u00eb. Dhuna vazhdoi edhe pas marr\u00ebveshjes p\u00ebr paqe t\u00eb vitit 2016 n\u00eb mes t\u00eb Qeveris\u00eb s\u00eb Kolumbis\u00eb dhe grupit kryesor gueril, FARC. Grupet rebele si ELN, p\u00ebrkrah fraksioneve t\u00eb shk\u00ebputura t\u00eb FARC-ut t\u00eb demobilizuar, vazhduan sulmet e tyre gjithandej vendit. Vler\u00ebsimet variojn\u00eb, por shum\u00eb burime thon\u00eb se numri i t\u00eb zhdukurve p\u00ebr shkak t\u00eb konfliktit shkon n\u00eb m\u00eb shum\u00eb sesa 100,000.\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">Sfidat e p\u00ebrbashk\u00ebta ndaj varf\u00ebris\u00eb, pabarazis\u00eb dhe traum\u00ebs kolektive, mund t\u2019i sh\u00ebrbejn\u00eb bashkimit t\u00eb dy shoq\u00ebrive n\u00eb p\u00ebrpjekjet p\u00ebr t\u2019i tejkaluar k\u00ebto sfida. N\u00eb nj\u00ebfar\u00eb m\u00ebnyre, k\u00ebto v\u00ebshtir\u00ebsi i kan\u00eb form\u00ebsuar identitetet e t\u00eb dy shteteve, me ngritjen e pyetjeve t\u00eb r\u00ebnd\u00ebsishme se si do t\u00eb ecin p\u00ebrpara dhe t\u00eb sh\u00ebrohen nga tmerret e pap\u00ebrshkrueshme t\u00eb s\u00eb kaluar\u00ebs s\u00eb tyre.\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">Mbetet t\u00eb shihet se \u00e7ka sakt\u00ebsisht do t\u00eb ofroj\u00eb Kolumbia n\u00eb lidhje me politik\u00ebn e jashtme aktive t\u00eb Kosov\u00ebs. Mbijetesa e saj varet nga njohja dhe aleancat, e Kolumbia mund t\u2019i ndihmoj\u00eb Kosov\u00ebs n\u00eb k\u00ebt\u00eb rrug\u00eb, duke ia hapur dyer n\u00eb nj\u00eb rajon ku Kosova ka munges\u00eb t\u00eb tregtis\u00eb dhe njohjeve.\u00a0<\/span><\/p>\n<p><span style=\"font-weight: 400;\">E pranueshme t\u00eb thuhet me siguri se mbret\u00ebron nj\u00eb klim\u00eb pozitive sa i takon pranis\u00eb n\u00eb ardhje t\u00eb Kosov\u00ebs n\u00eb Bogota dhe anasjelltas.\u00a0\u00a0<\/span><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>M\u00eb 10 shtator 2024, Kosova e hapi p\u00ebr her\u00eb t\u00eb par\u00eb Ambasad\u00ebn n\u00eb Bogota, duke sh\u00ebnuar k\u00ebsisoj nj\u00eb kapitull t\u00eb ri n\u00eb marr\u00ebdh\u00ebniet diplomatike n\u00eb mes t\u00eb dy kombeve.\u00a0 N\u00eb gusht t\u00eb vitit 2008, vet\u00ebm gjasht\u00eb muaj pas shpalljes s\u00eb pavar\u00ebsis\u00eb, Kolumbia e njohu Kosov\u00ebn si shtet, duke u b\u00ebr\u00eb k\u00ebshtu vendi i dyt\u00eb i [&hellip;]<\/p>","protected":false},"author":517,"featured_media":8900,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[13],"tags":[1478,1480,1481,972,624,1479],"ppma_author":[1464],"class_list":["post-8899","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-analize","tag-ambasada-e-kosoves","tag-diplomacia","tag-kolumbia","tag-kosove","tag-kryesore","tag-marredheniet-diplomatike"],"authors":[{"term_id":1464,"user_id":517,"is_guest":0,"slug":"jakob-weizman","display_name":"Jakob Weizman","avatar_url":{"url":"https:\/\/sbunker.org\/wp-content\/uploads\/2024\/10\/thumbnail_image2-rotated.jpg","url2x":"https:\/\/sbunker.org\/wp-content\/uploads\/2024\/10\/thumbnail_image2-rotated.jpg"},"user_url":"","last_name":"Weizman","first_name":"Jakob","description":"Jakob Weizman is an experienced journalist based in Prague. He focuses mainly on Kosovo and completed his BA at RIT Kosovo and his double master's in Journalism &amp; Balkan Studies from Aarhus University (Denmark) and Charles University (Czechia). He is interested in topics related to Kosovo's state-building efforts, foreign policy, regional cooperation, sociocultural issues, and corruption. "}],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/sbunker.org\/sr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8899","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/sbunker.org\/sr\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/sbunker.org\/sr\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sbunker.org\/sr\/wp-json\/wp\/v2\/users\/517"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sbunker.org\/sr\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8899"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/sbunker.org\/sr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8899\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8901,"href":"https:\/\/sbunker.org\/sr\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8899\/revisions\/8901"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/sbunker.org\/sr\/wp-json\/wp\/v2\/media\/8900"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/sbunker.org\/sr\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8899"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/sbunker.org\/sr\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8899"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/sbunker.org\/sr\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8899"},{"taxonomy":"author","embeddable":true,"href":"https:\/\/sbunker.org\/sr\/wp-json\/wp\/v2\/ppma_author?post=8899"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}